er i dag eigar av "huset på prærien" - det vesle huset som en ser bort på når ein står på baksida av Steia. Grand-grandtantene hennar (systrene til oldefar hennar) arbeidde som tenestefolk hos Nikka Vonen. Då både dei og Nikka vart gamle, fekk dei bygge huset og pløye opp eit påtetåker, slik at Nikka var sikker på at dei ville leve greit livet ut.
Dei er ikkje nevnte i folketellinga i 1900 - etter det marianne har funne ut begynte dei der etter at folketellinga var gjennomført. Det er registrert ein Barthold Haugland, (f 1874) på Steia i 1900. Men han har ikkje vore ein annan bror av "tantene"?
Her er det jeg vet om "Huset på Prærien":
Nilske Sørensdatter Haugland f: 1870,
Cecilie Sørensdatter Haugland f: 1879 og
Marthe Andersdatter Loneland f: 1867 ( i min familie kalt tantene)
var tjenestejenter hos Nikka Vonen på Steien.
Nilske og Cecilie var født på Haugland i Flekke. De arbeidet på Steien gård med dyrene og på kjøkkenet. Og de var budeier på Stølen om sommeren. Nilske fikk i 1931 Kongens fortjenestemedalje for lang og tro tjeneste. Den henger på veggen i huset.
Nikka Vonen ville sørge for dem da de ble gamle og de fikk da sette opp huset i ca 1930, og en potetåker på Steiens grunn. Her levde de godt, spant ull som de byttet i andre tjenester og deltok nok mye på gården forsatt. De benyttet bare 1 etg i huset og kjelleren der de vasket klær. De sov i stuen og hadde tre rokker der som de spant ull på. Lyden fra disse rokkene kunne høres lang vei. De gikk i kirken på søndagene, på rekke og rad ned Steienveien, ellers var de ikke mye utenom gården men fikk en del besøk av venner og familie.
Det er en historie om at russen i Dale en gang stjal utedoen deres fra hagen og plasserte den midt i Dale sentrum påskrevet "tippe, tippe, tue" for å spøke med de "tre gamle jomfruene" som gikk slik til kirken.
Fortjenestemedaljen
Tomten
Bruse Sørensen Haugland f: 1867 (min oldefar) som var bror til Nilske og Cecilie,
var flyttet til Bergen og her var det trange kår. Søstrene hans i Dale hjalp han ved å sende penger og mat til familien. Bruse sin sønn Olaf Brusesen Haugland f: 1899, døde allerede i 1954. Men da min mormor Johanne Haugland f: 1900 ,hadde vært mye i Dale hos tantene ble det bestemt at det var hun som skulle overta huset i 1954.
Det hører med til historien at min mor Annie Bjørg Seim f: 1932, ble sendt inn til Dale og bodde hos tantene under krigen. Etter den store eksplosjonen på Bryggen i Bergen var leiligheten deres i Bergen ødelagt og ubeboelig. Min mor gikk i 6 klasse på Dingemoen skole og var litt "kjæreste med" nevøen til Jacob Sande, Andreas som dessverre døde i en drukningsulykke. Tiden i Dale og på Steien har gjort stort inntrykk på henne. Hun var og med og hjalp budeiene på Slettelandsstølen og overnattet der. Og hun var mye i Nordalen og hjalp til med alle geitene. Hun er i dag 90 år og snakker om dette ofte.
I perioden 1954 - ca 1990 bodde min mormor i Dale i sommerhalvåret og i Bergen om vinteren. Hun elsket å være i Dale hadde mange gode venner her. Fru Stokkebekke, Odd Bjordal, Nils Tømmerbakke m/familie, Jan og Rolf Haugen, Anna og Johannes i Nordalen m. fler. Min mormor var en "tusen kunstner" . Hun fikset og ordnet alt etter eget hode og hjalp gjerne vennene sine i Dale. Blant annet hadde hun alltid med varer fra polet i Bergen til noen av dem. Jeg har forsatt mange filleryer i huset som hun har vevd der.
Som barn var jeg i Dale i alle ferier og opplevde det som helt fantastisk og spennende. Til og med maten i Dale smakte mye bedre enn hjemme i Bergen. Bak huset var det den gang en stor skog som vi lekte i og der gikk vi på oppdagelsesferd og. Min far Johs Seim f: 1924, var og veldig glad i Dale og folkene her. I denne perioden var vi ofte på besøk på Steien, i Nordalen og fisket, på Slettelandsstølen og Tømmerbakke. Spesielt husker jeg en gang vi var på besøk i Bjordalen og min lille søster Mette holdt på å drukne i en elv bak gården, men storebror Ole fikk dratt henne opp igjen så hun ble bare redd, våt og kald. Mine søsken, fettere og kusine deler de samme gode opplevelsene fra denne tiden. Sommeren 1972 var vi 16 stykker i det lille huset og hadde det kjempefint. Min far og onkel sov ute i telt i hagen og ble da angrepet klokken 06 om morgen av en av oksene til Anders på Steien.
Min mormor døde i 1992 og min tante Else Gerd Hernes arvet da huset og benyttet det som fritidsbolig med sine barn og barnebarn, spesielt Trond og hans famile, frem til 2017 da jeg ble spurt om jeg ville overta det. Også hennes familie beskriver det som en fin tid masse gode minner på Steien og i Dale.
I denne perioden var jeg bare i Dale en gang, sommeren 2013. Og da jeg overtok huset i 2017 var det som om tiden hadde stått stille der. Alt var som på mormor sin tid, all ripsen i hagen og lekene hun hadde laget til meg da jeg var barn stod på samme plassen. Min tante var opptatt av at ikke noe skulle forandres i mormor sitt hus.
Mvh
Marianne Seim Bendjenidi
Staben - med alle tre tantene.
I boken Pensjonatskular i Fjaler er det 2 bilder av dem. Ser at Nilske er med på bilde av siste kull ( 1906 - 1907 ) på jenteskolen til Nikka Vonen.
Bilde av tjenestefolkene på Steien finner vi og i boken til Greta. Der står det at bilde er tatt etter 1900.